Vi gledet oss enormt til vinterveier på Hadeland, og forventet en god plassering. Bilen hadde vært bra på testing, Dagfinn hadde vært bra på testing og Stine hadde som vanlig snakketøyet i orden.

Vel, det ble vinterveier på oss, for å si det sånn. Men det ble litt for mye vinter og litt for lite vei.

På SS2 skled vi rett av den såpeglatte veien i en høyresving, og fikk myk landing rett inni en stor snøfonn. Med snø opp etter ørene (og vinduene) var det bare å komme seg ut av bilen og begynne å grave.

Det gikk heldigvis bra med både oss og bilen, men vi hadde ikke sjans på å få ut bilen av snøhaugen i tid til å rekke resten av løpet, selv om vi hadde seks store, sterke publikums-karer som gravehjelp. Dermed måtte vi bryte.

I grøfta: Vi skled rett av veien i en høyresving. Selv om vi fikk
gravehjelp av seks publikummere, brukte vi en time på å få løs bilen.
Nå er det bare å løfte blikket ut av snøfonna på Hadeland og inn i sommervarmen. Neste rally blir nærmere sommeren. Vi har ikke helt bestemt oss for hvilket det blir ennå. Men da er vi garantert klare for ny og bedre innsats

Siden Stine var så heldig å maltraktere ribbeina sine under en fuktig, men veldig hyggelig aften for et par uker siden, hadde Dagfinn ikke annet valg enn å skaffe seg en kartleser-vikar til Rally Aurskog-Høland. Men, å finne en erfaren kartleser-vikar er ikke så enkelt. Verken Manpower, Adecco eller Gule Sider kunne hjelpe. Så da gikk turen til bussverksted-mann og SG Rallyteam-medlem Odd Berntsen. Han sa ja uten å nøle, for han bor tross alt i Ytre Enebakk, og da sier man ikke nei til noe som har med rally å gjøre. Den mannen er vel stort sett ikke kjent for å si nei til noe, når det gjelder å gjøre tjenester for andre, snill som han er.

Skryter av vikaren
Selv om Odd aldri har lest en eneste note, gikk lesingen over all forventning. Dagfinn er stum av beundring for at Odd tok på seg oppgaven, og utførte den så bra, uten noe som helst trening på forhånd. – Han datt ut av notene fra tid til annen, men det gjorde ingenting. Uansett er det vanskelig å stole 100% på en som aldri har lest for deg før, så jeg kjørte mest etter det jeg så av veien, sier en fornøyd Dagfinn.

At det var varmt i luften den dagen, er det ingen tvil om. Men, at det skulle bli over 50 grader inni bilen, var noe i overkant av det Dagfinn betrakter som “behagelig sommertemperatur”. Og Dagfinn, må sies, elsker sommer og varme.

- Vi drakk vann til den store gullmedaljen, og på hver eneste slette tørket vi oss i ansiktet med ei fille. Svetten rant, og jeg tror nok vi mistet ca 15 kilo i løpet av dagen, sier en overopphetet Skullerud.

 
TØRST, MEN BLID. Odd Berntsen koste seg som kartleser.

Kartleseren har alltid rett
De femten kiloene er nok iberegnet hele girkassa, som plutselig så sitt snitt til å forsvinne under SS7. På en tidligere etappe hadde de to mannfolka merket at bilen ristet noe ukontrollert etter et aldri så lite hopp. Dagfinn lurte på om det var den ene felgen som var slått løs. Odd svarte: – Det er bare mellomakselen som snart forsvinner. Odd hadde rett.

Så på SS7 kollapset hele mellomakselen og Dagfinn satt plutselig med en “rørepinne” som girspak. – Det var fryktelig kjedelig, spesielt med tanke på at hele slekta stod rundt neste sving og heiet, sier Dagfinn, noe oppgitt.

Måtte bryte
Men selv om de to rally-gutta måtte bryte løpet, var det bare smil og svette å se i ansiktene deres, da vi, familien, kom gående langs SS7 etter at alle rallybilene hadde passert. Odd var fornøyd med løpet, selv om han syntes det var uvant å sitte og lese noter. – Jeg syns det gikk greit, jeg. Det var jo mye fin natur å se langs ruta, sier han med et smil.

Men, at Odd og Dagfinn hadde hatt det moro, var det ingen tvil om. Dagfinn var strålende fornøyd med Odd som kartleser. – Herlighet, Odd er jo så morsom, så det kom jo noen fiffige kommentarer fra tid til annen. Da spiller det ingen rolle at vi lå på sisteplass, eller at bilen gikk i stykker. Jeg har vel aldri ledd så mye på et rally noen gang, og det var jo derfor vi kom hit. For å ha det moro, altså, sier blidsprengte Dagfinn.

FAMILIESAMLING. Familien til Dagfinn tok turen innom serviceområdet før de reiste ut på SS7. Fra venstre; kone Trude, en blidsprengt Dagfinn, datter Marie nærmest kamera, sønn Andreas til høyre, og svigerinne/SG Rallymedlem Stine bak kameraspakene.

.
Ville helst vært med selv
Stine hadde tatt turen til Aurskog for å se sin makker kjøre. Hun syntes det var moro å se på for en gangs skyld, selv om det klødde i kartleser-stemmen. – Det er jo litt kjedelig å stå på sidelinja, når jeg vet hvor morsomt det er å være med. Men, jeg må passe på de få ribbeina det kjennes ut som jeg har igjen, sier hun.

- Det er jo morsomt å se at Dagfinn har det moro sammen med Odd, men neste gang er det skikkelig alvor igjen. Da har vi forhåpentligvis litt oppgradert motor, og da er det full gass og konsentrasjon som gjelder, avslutter Stine.

STARTNUMMER 93. De startet langt bak, og kom aldri til mål. Men, moro var det, sier de to rallygutta

rallyhilsen fra Stine og Dagfinn

Neste rally er Aurskog-Høland, og det har vi vært med på før, så vi vet akkurat hvor gøy det er! Vi satser på at bilen holder og at det bare er for oss å gi gass.

FULL SLADD. Arrangert trening på Sand gård i Enebakk.

Helt siden vi avsluttet sesongen på Rudskogen tidligere i høst, har vi gått og gledet oss til neste sesong. Begge er klare for nye utfordringer i rallyløypene og vi satser på nok et lærerikt og morsomt rallyår.

Målet for neste sesong er først og fremst å få deltatt i så mange rally som mulig. Vi har også ambisjoner om å klatre litt høyere på resultatlistene enn 2006-sesongen.

Å bli en dyktig rallyfører og kartleser tar tid. Men, vi har fokus på å lære av hverandres sterke sider. Dagfinns sterke side er kjøringen, mens Stines er kartlesing. Så vi veileder og coacher hverandre så godt vi kan. Og, det at vi bytter på å kjøre og å være kartleser for hverandre, gir oss begge nyttig erfaring og bidrar til god samhandling under rallyløp.

Nå løfter vi blikket og ser inn i 2007. Der ser vi herlige vinterveier, spektakulære grusveier, raske asfaltbaner og masse, masse rallymoro!

Vi ønsker alle rallyentusiaster (og alle andre) en riktig god jul og et godt nytt år!

Hilsen Stine og Dagfinn

 
Bilen var retta opp igjen etter “uhellet” i Trøndelagsrally og med en solid gjennomkjøring fredag var vi klare for å gi gass lørdag. Mange av etappene var de samme som fjorårets og vi følte vi kunne dra litt nytte av å kjenne igjen enkelte partier av veiene.
 
Den første etappen (SS2) gikk kjempebra og vi var ganske så fornøyd med å gjennomføre med hel bil. Det humpet og rista, men vi hadde bestemt oss for å gasse, så det gjorde vi. Den trenden holdt vi også gjennom SS3, som for så vidt gikk ganske greit.
 
- Gi gass!
Etter hvert fant vi ut at så lenge vi ga gass, så gikk det bra over store gupp og dumper i veien, så vi ga bare mer og mer gass etter hvert som veiene ble mer og mer humpete. Selv etter at vi la igjen eksosanlegget i en skråning på SS5 forstod vi ikke at det kanskje gikk litt i overkant av det remmer og tøy (les: Volvo 240) kunne holde … Selv syntes vi at tidene begynte å bli bedre og bedre og det MÅTTE jo bety at vi gjorde det rette.
 
Kartleseren har alltid rett … eller?
På SS6 var det en hel haug med hopp og sprett. Stine ropte stadig vekk: “gi gass” og Dagfinn, klok som han er, hørte på kartleseren. Halvveis ute i løypa begynte han å ane uråd, for bilen hoppet unødvendig mye fra side til side og motoren kjentes “helt løs ut”, som han sa. Men, Stine, som synes det bare er moro med litt action, beordret fortsatt full gass, og det var KJEMPESMART. Etter flere minutter med hopp og sprett i full fart, innså Dagfinn at slaget var tapt. Det hjelper ikke ta igjen han foran deg i løypa når du i kampens hete har slitt av begge motorfestene, rivd i filler vanntilførselen og har motoren hengende halvveis ut av karosseriet…
 
Den gylne middelvei
Så, det gikk som det måtte gå for to overivrige amatører: det som var igjen av motoren kokte (det var jo ikke noe vann igjen noen steder) og vi måtte lutrygget stoppe og ringe brutt-sjefen.
 
I etterpåklokskapens lys ser vi begge at vi må finne en mellomting mellom å “spare bilen”, som vi gjorde i fjor, det vil si “kjøre pensjonist” over hver lille dump, og det å “gi gass”, som vi gjorde i år, det vil si kjøre som om vi har WRC understell, mens vi i virkeligheten ikke akkurat har det …
 
Vi hadde faktisk kjørt i filler motoren så mye at det var like før vi måtte fullføre i “Flintstones-stil”. Det vil si bruke beina for å få bilen til å gå. Men, Dagfinn er ikke tapt bak ei låvedør (selv om han er født bak ei) og ved hjelp av en kniv og noen strips fiksa han vannslangen slik at vi fikk rullet ned til service med vraket, og kom oss hjem uten veihjelp.
 
Alt i alt, nok en lærerik rallyhelg. Bare så synd at vi må vrake bilen hver gang vi skal lære noe. Men, det er vel slik det er. Vi hadde det gøy uansett, og det er det viktigste

Festlig med rally, men det er ikke alltid like moro å reparere bilen i løypa i stedet for på service.

Med nylakkert bil, ny sponsor og stort pågangsmot satte vi kursen mot Trøndelags fine grusveier denne solfylte juni-helgen. Vi hadde store forventninger til lørdagens rally, som gikk av stabelen 17. juni (på Stines 30-årsdag av alle ting). Det skulle vise seg at vi virkelig hadde en ny type erfaring i vente …

Gjennomkjøringen på fredag gikk som en drøm. Fin grus, herlige veier, sol og hyggelige trøndere var det som møtte oss, så nå var det bare å glede seg til lørdagens strabaser. Disse trivelige trønderne skulle vi også bli ganske godt kjent med, til og med litt mer enn vi hadde håpet på, om vi kan si det slik …

Rally lørdag 17. juni
Dagen startet perfekt, med godt vær, tørre veier og et heltent Skullerud/Gabrielsen rally-team. Etter en flott start med høy fart og stor satsing følte vi oss fort varme i trøya. Dagfinn syntes det gikk litt vel fort, men Stine hadde lovet å trå på gassen og hun holdt det hun lovet. Vi ante fred og ingen fare helt til det plutselig litt for mye av det gode.

En rett venstre …
At kartleseren leste ”4H over i 2V over krøn” gikk sjåføren hus forbi og, for å si det sånn, i klassen Volvo Original og med Stines noe begrensede rally-erfaring, skal det godt gjøres å komme helskinnet gjennom den 2-venstre-svingen i 100 km/t… Det endte brått i en grøft og hele vestre side foran ble ødelagt. Dessverre låste venstre framhjul seg og vi ble, som sagt, godt kjent med trønderne som stod i den svingen. Resten av rallyet ble tilbragt fra sidelinja i svingen som nå bare heter ”Stine-svingen”, og vi kommer antakeligvis til å ta det litt penere gjennom den neste år (må jo ta oss tid til å vinke til gamle “kjente”). Heldigvis fikk vi ingen skader selv, bortsett fra at rally-selvtilliten er jekket ned et par hakk. Og det var kanskje like greit

“Trivelige Trøndelag”
Når vi først hadde kjørt ut, ble vi møtt med applaus og “takk for underhoildnjinga” på godt trøndersk. Videre ble vi tilbudt både kaffe, kaker, trøst og godt selskap fra trofaste rally-fans. Vi fikk også nyttig hjelp til å få opp bilen fra grøfta etter at rallyet var ferdig. En kan godt si at disse tilskuerne ga ny mening til ordene “trivelige Trøndelag”.

“Trivelige Trøndelag”: Her trår en rally-bonde til med både traktor og
slepetau for å hjelpe oss av veien og opp på tilhengeren. Vi ser at venstre
framhjul sitter fast i hjulbrønnen og at framskjerm og dør er slått inn.

Vi sees på Rally Hedemarken
Dagfinn har lagt ned en stor jobb i å fikse på bilen, godt hjulpet av våre gode sponsorer, så i løpet av sommeren er vi igjen klare til nye utfordringer! Neste rally blir sannsynligvis med Dagfinn i førersetet under Rally Hedemarken 2006. Vi gleder oss allerede!

Vi er endelig klare for Rally Trøndelag og tar turen oppover for å kjøre på herlige veier denne helgen. I dette rallyet er det Stine som skal trå på gasspedalen og Dagfinn som skal fortelle henne hvor hardt hun skal trå.

Stine drar på åra
Stine, som er født i Levanger, Nord-Trøndelag, gleder seg ekstra til dette rallyet på "hjemmebane". Hun skal feire sin 30-års dag ute i rallyløypene og kan ikke tenke seg en bedre måte å feire dagen på (jo, kanskje en god plassering, men det vil jo bare være en bonus!).

Serviceteamet 
Av teamet som er med må vi nevne Stines mormor, som bor i Levanger og kommer til å sørge for kost og losji for de to slitne og sultne rallydeltakerne. Hun blir nok ikke å finne på serviceplassen (ikke mye for en på over 80 å ta seg til der), men foran TV-skjermen fredag kveld finner vi henne garantert. NRK Trøndelag (Midt-nytt) har vist interesse for å lage en liten snutt om oss på fredagen og da får vi nok en stolt og fornøyd mormor.

Supporter-klubben 
Supporter-klubben har denne gangen valgt å bli hjemme, men lover å komme sterkere tilbake neste rally. Egentlig er det bare medlemmet i Rally-supporter-klubben-for-dyr, Mira, som hadde anledning til å bli med, men hun ombestemte seg i siste liten og skal i stedet på hyttetur med noen venner.

Vi sees i Trøndelags dype skoger!
(Stine kjører ikke fortere enn at dere får rimelig god tid til å se henne i det hun putrer forbi )

SG Rallyteam består av Stine Gabrielsen og Dagfinn Skullerud, begge fra Rælingen i Akershus. Rally er vår store hobby og i fjor realiserte vi endelig drømmen vår og kjøpte en egen rallybil. Nå kjører vi rallyløp rundt om i hele Norge og bytter på å kjøre og være kartleser for hverandre; en super ordning!

På denne siden vil vi legge ut nyheter fra løp, info om oss og bilen samt bilder og sånt.