Rally Hedemarken

Var det et rally vi gledet oss til i år, så var det Rally Hedemarken. Her var vi også i fjor, det var siste NM-runde og mange nydelige veier, som vanligvis betyr mye moro for to seriøse amatører som oss.
 
Bilen var retta opp igjen etter “uhellet” i Trøndelagsrally og med en solid gjennomkjøring fredag var vi klare for å gi gass lørdag. Mange av etappene var de samme som fjorårets og vi følte vi kunne dra litt nytte av å kjenne igjen enkelte partier av veiene.
 
Den første etappen (SS2) gikk kjempebra og vi var ganske så fornøyd med å gjennomføre med hel bil. Det humpet og rista, men vi hadde bestemt oss for å gasse, så det gjorde vi. Den trenden holdt vi også gjennom SS3, som for så vidt gikk ganske greit.
 
- Gi gass!
Etter hvert fant vi ut at så lenge vi ga gass, så gikk det bra over store gupp og dumper i veien, så vi ga bare mer og mer gass etter hvert som veiene ble mer og mer humpete. Selv etter at vi la igjen eksosanlegget i en skråning på SS5 forstod vi ikke at det kanskje gikk litt i overkant av det remmer og tøy (les: Volvo 240) kunne holde … Selv syntes vi at tidene begynte å bli bedre og bedre og det MÅTTE jo bety at vi gjorde det rette.
 
Kartleseren har alltid rett … eller?
På SS6 var det en hel haug med hopp og sprett. Stine ropte stadig vekk: “gi gass” og Dagfinn, klok som han er, hørte på kartleseren. Halvveis ute i løypa begynte han å ane uråd, for bilen hoppet unødvendig mye fra side til side og motoren kjentes “helt løs ut”, som han sa. Men, Stine, som synes det bare er moro med litt action, beordret fortsatt full gass, og det var KJEMPESMART. Etter flere minutter med hopp og sprett i full fart, innså Dagfinn at slaget var tapt. Det hjelper ikke ta igjen han foran deg i løypa når du i kampens hete har slitt av begge motorfestene, rivd i filler vanntilførselen og har motoren hengende halvveis ut av karosseriet…
 
Den gylne middelvei
Så, det gikk som det måtte gå for to overivrige amatører: det som var igjen av motoren kokte (det var jo ikke noe vann igjen noen steder) og vi måtte lutrygget stoppe og ringe brutt-sjefen.
 
I etterpåklokskapens lys ser vi begge at vi må finne en mellomting mellom å “spare bilen”, som vi gjorde i fjor, det vil si “kjøre pensjonist” over hver lille dump, og det å “gi gass”, som vi gjorde i år, det vil si kjøre som om vi har WRC understell, mens vi i virkeligheten ikke akkurat har det …
 
Vi hadde faktisk kjørt i filler motoren så mye at det var like før vi måtte fullføre i “Flintstones-stil”. Det vil si bruke beina for å få bilen til å gå. Men, Dagfinn er ikke tapt bak ei låvedør (selv om han er født bak ei) og ved hjelp av en kniv og noen strips fiksa han vannslangen slik at vi fikk rullet ned til service med vraket, og kom oss hjem uten veihjelp.
 
Alt i alt, nok en lærerik rallyhelg. Bare så synd at vi må vrake bilen hver gang vi skal lære noe. Men, det er vel slik det er. Vi hadde det gøy uansett, og det er det viktigste  

 

 

Festlig med rally, men det er ikke alltid like moro å reparere bilen i løypa i stedet for på service.

Rally Trøndelag

Med nylakkert bil, ny sponsor og stort pågangsmot satte vi kursen mot Trøndelags fine grusveier denne solfylte juni-helgen. Vi hadde store forventninger til lørdagens rally, som gikk av stabelen 17. juni (på Stines 30-årsdag av alle ting). Det skulle vise seg at vi virkelig hadde en ny type erfaring i vente …

Gjennomkjøringen på fredag gikk som en drøm. Fin grus, herlige veier, sol og hyggelige trøndere var det som møtte oss, så nå var det bare å glede seg til lørdagens strabaser. Disse trivelige trønderne skulle vi også bli ganske godt kjent med, til og med litt mer enn vi hadde håpet på, om vi kan si det slik …

Rally lørdag 17. juni
Dagen startet perfekt, med godt vær, tørre veier og et heltent Skullerud/Gabrielsen rally-team. Etter en flott start med høy fart og stor satsing følte vi oss fort varme i trøya. Dagfinn syntes det gikk litt vel fort, men Stine hadde lovet å trå på gassen og hun holdt det hun lovet. Vi ante fred og ingen fare helt til det plutselig litt for mye av det gode.

En rett venstre …
At kartleseren leste ”4H over i 2V over krøn” gikk sjåføren hus forbi og, for å si det sånn, i klassen Volvo Original og med Stines noe begrensede rally-erfaring, skal det godt gjøres å komme helskinnet gjennom den 2-venstre-svingen i 100 km/t… Det endte brått i en grøft og hele vestre side foran ble ødelagt. Dessverre låste venstre framhjul seg og vi ble, som sagt, godt kjent med trønderne som stod i den svingen. Resten av rallyet ble tilbragt fra sidelinja i svingen som nå bare heter ”Stine-svingen”, og vi kommer antakeligvis til å ta det litt penere gjennom den neste år (må jo ta oss tid til å vinke til gamle “kjente”). Heldigvis fikk vi ingen skader selv, bortsett fra at rally-selvtilliten er jekket ned et par hakk. Og det var kanskje like greit

“Trivelige Trøndelag”
Når vi først hadde kjørt ut, ble vi møtt med applaus og “takk for underhoildnjinga” på godt trøndersk. Videre ble vi tilbudt både kaffe, kaker, trøst og godt selskap fra trofaste rally-fans. Vi fikk også nyttig hjelp til å få opp bilen fra grøfta etter at rallyet var ferdig. En kan godt si at disse tilskuerne ga ny mening til ordene “trivelige Trøndelag”.

“Trivelige Trøndelag”: Her trår en rally-bonde til med både traktor og
slepetau for å hjelpe oss av veien og opp på tilhengeren. Vi ser at venstre
framhjul sitter fast i hjulbrønnen og at framskjerm og dør er slått inn.

Vi sees på Rally Hedemarken
Dagfinn har lagt ned en stor jobb i å fikse på bilen, godt hjulpet av våre gode sponsorer, så i løpet av sommeren er vi igjen klare til nye utfordringer! Neste rally blir sannsynligvis med Dagfinn i førersetet under Rally Hedemarken 2006. Vi gleder oss allerede!

Rally Trøndelag 17. juni

Vi er endelig klare for Rally Trøndelag og tar turen oppover for å kjøre på herlige veier denne helgen. I dette rallyet er det Stine som skal trå på gasspedalen og Dagfinn som skal fortelle henne hvor hardt hun skal trå.

Stine drar på åra
Stine, som er født i Levanger, Nord-Trøndelag, gleder seg ekstra til dette rallyet på "hjemmebane". Hun skal feire sin 30-års dag ute i rallyløypene og kan ikke tenke seg en bedre måte å feire dagen på (jo, kanskje en god plassering, men det vil jo bare være en bonus!).

Serviceteamet 
Av teamet som er med må vi nevne Stines mormor, som bor i Levanger og kommer til å sørge for kost og losji for de to slitne og sultne rallydeltakerne. Hun blir nok ikke å finne på serviceplassen (ikke mye for en på over 80 å ta seg til der), men foran TV-skjermen fredag kveld finner vi henne garantert. NRK Trøndelag (Midt-nytt) har vist interesse for å lage en liten snutt om oss på fredagen og da får vi nok en stolt og fornøyd mormor.

Supporter-klubben 
Supporter-klubben har denne gangen valgt å bli hjemme, men lover å komme sterkere tilbake neste rally. Egentlig er det bare medlemmet i Rally-supporter-klubben-for-dyr, Mira, som hadde anledning til å bli med, men hun ombestemte seg i siste liten og skal i stedet på hyttetur med noen venner.

Vi sees i Trøndelags dype skoger!
(Stine kjører ikke fortere enn at dere får rimelig god tid til å se henne i det hun putrer forbi )