DAGFINN MED VIKAR. Odd Berntsen tok plassen i kartleserstolen under helgens Aurskog-Hølandrally.
Siden Stine var så heldig å maltraktere ribbeina sine under en fuktig, men veldig hyggelig aften for et par uker siden, hadde Dagfinn ikke annet valg enn å skaffe seg en kartleser-vikar til Rally Aurskog-Høland. Men, å finne en erfaren kartleser-vikar er ikke så enkelt. Verken Manpower, Adecco eller Gule Sider kunne hjelpe. Så da gikk turen til bussverksted-mann og SG Rallyteam-medlem Odd Berntsen. Han sa ja uten å nøle, for han bor tross alt i Ytre Enebakk, og da sier man ikke nei til noe som har med rally å gjøre. Den mannen er vel stort sett ikke kjent for å si nei til noe, når det gjelder å gjøre tjenester for andre, snill som han er.
Skryter av vikaren
Selv om Odd aldri har lest en eneste note, gikk lesingen over all forventning. Dagfinn er stum av beundring for at Odd tok på seg oppgaven, og utførte den så bra, uten noe som helst trening på forhånd. – Han datt ut av notene fra tid til annen, men det gjorde ingenting. Uansett er det vanskelig å stole 100% på en som aldri har lest for deg før, så jeg kjørte mest etter det jeg så av veien, sier en fornøyd Dagfinn.
At det var varmt i luften den dagen, er det ingen tvil om. Men, at det skulle bli over 50 grader inni bilen, var noe i overkant av det Dagfinn betrakter som “behagelig sommertemperatur”. Og Dagfinn, må sies, elsker sommer og varme.
- Vi drakk vann til den store gullmedaljen, og på hver eneste slette tørket vi oss i ansiktet med ei fille. Svetten rant, og jeg tror nok vi mistet ca 15 kilo i løpet av dagen, sier en overopphetet Skullerud.
TØRST, MEN BLID. Odd Berntsen koste seg som kartleser.
Kartleseren har alltid rett
De femten kiloene er nok iberegnet hele girkassa, som plutselig så sitt snitt til å forsvinne under SS7. På en tidligere etappe hadde de to mannfolka merket at bilen ristet noe ukontrollert etter et aldri så lite hopp. Dagfinn lurte på om det var den ene felgen som var slått løs. Odd svarte: – Det er bare mellomakselen som snart forsvinner. Odd hadde rett.
Så på SS7 kollapset hele mellomakselen og Dagfinn satt plutselig med en “rørepinne” som girspak. – Det var fryktelig kjedelig, spesielt med tanke på at hele slekta stod rundt neste sving og heiet, sier Dagfinn, noe oppgitt.
Måtte bryte
Men selv om de to rally-gutta måtte bryte løpet, var det bare smil og svette å se i ansiktene deres, da vi, familien, kom gående langs SS7 etter at alle rallybilene hadde passert. Odd var fornøyd med løpet, selv om han syntes det var uvant å sitte og lese noter. – Jeg syns det gikk greit, jeg. Det var jo mye fin natur å se langs ruta, sier han med et smil.
Men, at Odd og Dagfinn hadde hatt det moro, var det ingen tvil om. Dagfinn var strålende fornøyd med Odd som kartleser. – Herlighet, Odd er jo så morsom, så det kom jo noen fiffige kommentarer fra tid til annen. Da spiller det ingen rolle at vi lå på sisteplass, eller at bilen gikk i stykker. Jeg har vel aldri ledd så mye på et rally noen gang, og det var jo derfor vi kom hit. For å ha det moro, altså, sier blidsprengte Dagfinn.
FAMILIESAMLING. Familien til Dagfinn tok turen innom serviceområdet før de reiste ut på SS7. Fra venstre; kone Trude, en blidsprengt Dagfinn, datter Marie nærmest kamera, sønn Andreas til høyre, og svigerinne/SG Rallymedlem Stine bak kameraspakene.
.
Ville helst vært med selv
Stine hadde tatt turen til Aurskog for å se sin makker kjøre. Hun syntes det var moro å se på for en gangs skyld, selv om det klødde i kartleser-stemmen. – Det er jo litt kjedelig å stå på sidelinja, når jeg vet hvor morsomt det er å være med. Men, jeg må passe på de få ribbeina det kjennes ut som jeg har igjen, sier hun.
- Det er jo morsomt å se at Dagfinn har det moro sammen med Odd, men neste gang er det skikkelig alvor igjen. Da har vi forhåpentligvis litt oppgradert motor, og da er det full gass og konsentrasjon som gjelder, avslutter Stine.
STARTNUMMER 93. De startet langt bak, og kom aldri til mål. Men, moro var det, sier de to rallygutta 
Sendt av sgrally 
Sendt av sgrally 
Sendt av sgrally 
